Råvarene til koblinger består i hovedsak av plast og metaller.
Plast materialer:
PBT (polybutylentereftalat): Vanligvis brukt i koblingsprodukter, gir det sprekkmotstand, slagfasthet, gode elektriske egenskaper, slitestyrke, lav friksjonskoeffisient, selv-smørende egenskaper og motstand mot olje og kjemikalier. Den har en krympehastighet på 0,6%–3,0%, en temperaturmotstand på rundt 230 grader, og viser god formbarhet og flammehemming.
Nylon (f.eks. Nylon 66, Nylon 6T): Kjent for god seighet, selv-smøring, kjemisk motstandsdyktighet og slitestyrke. Nylon 6T tilbyr overlegen seighet sammenlignet med Nylon 66 og er egnet for SMT-koblinger.
ABS: Har god slagfasthet, olje- og slitestyrke, enkel støping og stivhet. Med en temperaturmotstand på rundt 100 grader brukes den vanligvis til hjelpekoblingskomponenter.
PC (polykarbonat) og LCP (Liquid Crystal Polymer): Disse materialene har utmerket elektrisk isolasjon og varmebestandighet, og opprettholder stabil elektrisk ytelse ved høye temperaturer, sammen med god korrosjonsmotstand og termisk stabilitet.
Metallmaterialer:
Valget av metallmaterialer er først og fremst basert på egenskaper som flytegrense, strekkfasthet, forlengelse, hardhet og R/T-forhold. Disse parameterne er avgjørende for koblingsdesign og materialvalg; spesielt, når miniatyrisering er nødvendig, er det spesielt viktig å velge materialer med utmerket bøyeevne.
Materialvalg avhenger av den spesifikke bruken av kontakten; for eksempel kan bilkoblinger kreve overlegen temperaturmotstand, mens koblinger for standard elektroniske enheter kan prioritere kostnads-effektivitet og enkel støping.